Norske sølvstempler

Finhetsstempler (lødighet)

Siden 1314 har vi hatt stemplingsbestemmelser vedr. stempling av sølv idet kong Håkon V utstedte en forordning som sa at sølvets lødighet skulle tilsvare en engelsk penning (950/1000). 

Først i 1491 får vi vite at lødigheten (finheten) skal være 14 lodd (875/1000), men ikke som påbudt stempel. Rent sølv var således 16 lodd.

I 1608 bestemte Christian IV at lødigheten skulle være 13 1/2 lodd (843/1000) og på 1800-tallet ble det tillat å stemple 13 ¼.

Gull har ifra gammel tid vært målt i karat, og rent gull var 24 karat. Det ble på 1600-tallet brukt "purt gull" som inneholdt 23 1/2 karat og dukatgull som holdt 23 karat.(958/1000).

Kronegull holdt 21 karat (875/1000).

Med innføring av desimalsystemet fikk vi i 1892 en stemplingslov som tilsa minst 830/1000 sølv og 585/1000 gull (14 karat).

På eldre arbeider ser vi sjelden at lødigheten er stemplet. Først på 1800-tallet blir dette vanlig

Bystempler

Bestemmelse om stempling av et bymerke er fra 1491. Det ble bestemt at sølvet skulle merkes med "et nytt syndelig stadstegn med krone på". Stort sett var dette byens initial.

Bystemplet ble ikke brukt konsekvent og utseende på bystemplene kunne variere.

Fra midten av 1700-årene endret Bergens bystempel seg til å vise byporten med 7 kuler. Tidligere hadde det vært en B i et skjold og krone over.

Oslo brukte en O eller C med krone over og ofte et årstall inne i. På slutten av 1700-tallet ble det alminnelig å bruke byvåpenet.

I Trondheim brukte man fra 1700-tallet Trondheimsrosen i forskjellige varianter.

Mer info får du HER